Good Enough?

Under your spell again.
I can’t say no to you.
Crave my heart and it’s bleeding in your hand.
I can’t say no to you.

Shouldn’t let you torture me so sweetly.
Now I can’t let go of this dream.
I can’t breathe but I feel…

Good enough,
I feel good enough for you.

Drink up sweet decadence.
I can’t say no to you,
And I’ve completely lost myself, and I don’t mind.
I can’t say no to you.

Shouldn’t let you conquer me completely.
Now I can’t let go of this dream.
Can’t believe that I feel…

Good enough,
I feel good enough.
It’s been such a long time coming, but I feel good.

And I’m still waiting for the rain to fall.
Pour real life down on me.
‘Cause I can’t hold on to anything this good enough.
Am I good enough for you to love me too?

So take care what you ask of me,
’cause I can’t say no.

Bilde

 

Informasjon om ECT behandling

Bruk

ECT er en meget effektiv behandlingsmetode ved visse livstruende, psykotiske eller psykiske lidelser som vanskelig kan behandles, spesielt dype depresjoner kjennetegnet ved næringsvegring, uttalt selvmordsfare, stupor eller sterk angst og forvirring. ECT brukes også ved kroniske og markerte depresjoner forbundet med funksjonssvikt som ikke reagerer på medikamentell og psykologisk behandling. Ved akutte forvirringstilstander i forløpet av en schizofreni (schizofrent delir, kataton stupor) kan ECT være livreddende. Ved dype depresjoner under graviditet er ECT mer skånsomt for mor og foster enn mange former for psykofarmaka.

En behandlingsserie består vanligvis av 6–12 behandlinger gitt 2–3 ganger per uke. Behandlingen innledes med at pasienten gis et korttidsvirkende sovemiddel (barbiturat). Etter at han har sovnet, gis et korttidsvirkende muskelavslappende middel (suxameton) for å hindre muskelkramper og eventuell skjelettskade av disse. Det gis også oksygen. Deretter festes elektroder på utsiden av hodeskallen. Et apparat stimulerer deretter hjernen elektrisk med små energimengder (30–45 joule) av millisekunders varighet og med lav strømstyrke (0,8 ampere).

Den eksakte virkningsmekanismen

Den eksakte virkningsmekanismen for ECT er ikke fastlagt, men man antar at ECT påvirker hjernecellenes følsomhet for signalsubstans. ECT har få og lite alvorlige bivirkninger. En viss forbigående hukommelsessvekkelse, spesielt av korttidshukommelsen, er vanligst. Denne forsvinner i løpet av 1–3 måneder og kan i de aller fleste tilfeller ikke påvises 6 måneder etter behandlingen.

Observasjoner av at personer som hadde depresjoner og epilepsi ble kvitt sine depresjoner etter krampeanfall, dannet grunnlaget for utvikling av ECT. Opprinnelig forsøkte man å fremkalle kramper ved tilførsel av kamfer i blodet (cardiazolsjokkbehandling). Senere ble elektrisk stimulering innført som metode. Før narkose og muskelavslappende midler ble innført, medførte behandlingen sterke muskelkramper som av og til gav brudd. Det eldre misvisende navnet på behandlingen, «elektrosjokk», stammer fra denne perioden. ECT brukes noe sjeldnere i Norge enn i f.eks. Sverige, men erkjennelsen av at ECT er en meget effektiv og skånsom behandling ved visse alvorlige psykiske lidelser, er økende også i Norge. ECT kan i Norge ikke gis uten pasientens samtykke. Eksperimentelt arbeides det nå med utvikling av magnetstimulering som et alternativ til ECT.

(hentet i fra http://sml.snl.no/ECT)

 

Kjedelig minne!

Innerst inne så vil jeg egentlig holde dette inni meg, men jeg tror at hvis jeg skal kunne forklare dette til mine venner og folk rundt meg så må jeg starte en plass. Å da er dette en plass som jeg føler er tryggest. I forhold til face to face. Jeg er redd for å vise følelsene mine, tør ikke å gråte eller vise sinthet.

Men det jeg skal skrive om er noe som jeg synes er ekstremt personlig og det er et av mine mest følsome temaet som jeg sliter med.

Men det som er at jeg har en psykisk syk mor. Hun  har vært innlagt på psykriatisk avdeling minst 10 ganger i år. Hun kan være hjemme i et par dager så er det inn igjen. Hun er deprimert og det er ganske alvorlig. Hun har selvmordstanker, men også nå holder hun på med selvskading. Noe som hun ikke vet at jeg vet at hun holder på med dette. Jeg har alltid tenkt at det ikke var noe alvorligt før hun ble innlagt på lillejulaften der vi var med til legevakten. Vi satt å ventet å kom oss ikke hjem før tolv på natten. Mens mamma var innlagt igjen. Da tenkte jeg bare på hvordan julen kom til å bli. Om det ble noe i det hele tatt?   Men det ble jul, men det var ikke det samme. Det var bare jeg, pappa og bestemor. Det var ensomt, rolig og ingen visste noe om hvor gale det var. Det var bare noen få som visste at hun var innlagt. Vi gikk å besøkte henne hver dag. Og du kunne se hvor dårlig hun var. Som om hun ble dårligere for hver dag som kom.

Men når hun ble innlagt i mai. Så fikk hun tilbud om å ta en behandling som heter ECT. Det er altså elektrokonvulsiv behandling. Men dette kommer jeg til å skrive mer om en annen gang tenkte jeg. Hun skulle ha 12 behandlinger og 3 ganger i uken. Noe som gjorde at hun ble enda verre. Hun mistet kortidshukommelsen (som er normalt), men hun mistet masse i fra langtidshukommelsen. Hun visste ikke telefonnummeret sitt, hvor hun jobber eller jobbet. Du kunne se hvor mye hun tenkte og tenkte for å prøve å finne ut om disse tingene. Dette skremte meg noe ekstremt. Da fikk jeg en frykt om at hun aldri kom til å bli seg selv igjen. Vi fikk til slutt avsluttet behandlingen sånn at hun bare tok 1 gang i uken siden det var så gale. Men etter 2 uker så sa de at de ikke ville fortsette behandlingen på grunn av at det ikke var noe virkning som det skulle ha vært. Hun slet lenge med å få tilbake minnene. Det er fortsatt noe som hun ikke husker. Som når katten min døde. At tante sin hund døde en uke før katten vår.

Så dette er noe som vi holder på med er å få mest mulig minne tilbake til henne. Ser ofte på bilder av familien vår osv. Etter ECT behandlingen så har det ikke vært noe nye innleggelser. Men det var da mamma og pappa skilte seg. Mamma var så lei av at pappa ikke kunne endre seg. Han gjorde både meg og mamma sliten og ikke minst syk.

Jeg gikk til legen min for å få hjelp på det psykiske og fysiske. De siste gangene jeg gikk til han så turte jeg ikke å åpne meg så jeg sa alltid at det gikk bra. Noe som jeg angrer veldig på nå. For jeg sliter så ekstremt psykisk.

Mange tror jeg er sliten pga lite søvn, men det er overhode ikke på grunn av det. Det er på grunn av alt det som jeg har opplevd det siste året!

Men det er ingen som ser det.

Dette var bare en liten del av det jeg har opplevd. Men jeg har planer om å skrive om skilsmissen, om følelsene mine rundt den tiden. Og masse mer.

Fri!

Fri!

Endelig så er det juleferie. Dette har jeg ventet lenge på. Jeg fikk julestemning allerede i starten av Oktober, men for å vær ærlig så har den julestemningen gått vekk. Det finnes ingen gnist av glede til jul. I fjor så ble mamma innlagt på psykriatrisk avdeling på lille julaften. Så jeg tror det er derfor jeg ikke føler for noe jul.

Noe som jeg bare elsker med juleferien er å slippe å stå tidlig opp for å gå på skolen.
Det er så ofte at jeg bare har lyst å gi opp og slutte på skolen på grunn av at kroppen klarer ikke mer.

Men håper på å få litt julestemning når det nærmer seg julaften!

God jul og godt nytt år!

Hvorfor meg?

Hvorfor meg?

Hvorfor skal jeg alltid oppleve et rent helvete hele tiden?
Jeg har en mor som er deprimert, selmordstanker og holder på med selvskading. Opplever at foreldrene mine skiller seg. Hvorfor skal jeg alltid føle meg alene? Ligge i sengen og gråte meg selv i søvne. Som selv vil ta selvmord. Bare komme meg bort her i fra. Føle meg fri!
Men det er ikke ut som det kommer til å skje på en stund. Bare fordi jeg er redd og usikker på meg selv.

Men det verste er at jeg føler at jeg ikke blir sett av noen! ingen spør om hvordan jeg har det. Eller hvordan dagen har vært. Dette gjør meg skikkelig irritert!