1 år siden

I dag er det et år siden du ble sendt til himmelen og ble min vakre engel i himmelen! Og savnet er utrolig stort enda. Jeg sliter fortsatt med å tenke at du ikke er her rundt meg. At på badet er det ingen katt som ligger på gulvet på grunn av varmekablene. Vi har hatt masse gode minner, men også vonde minner sammen. Du så når jeg hadde det vondt og var lei meg. Du kom ikke ofte til meg, men når du så at jeg ikke hadde det så lett så kom du alltid å lå ved siden av meg eller ville ha kos i fra meg for å vise at du var her for meg og at du brydde deg! Du skulle ha fylt 10 år i fjor, men det skjedde dessvere aldri!

Mimmi

Vi fikk aldri 100% forklaring på hvorfor du ble så dårlig som du ble enn at du hadde fått leversvikt og kanskje på grunn av noe giftstoffer. Du var borte i 2-4 dager for å gjemme deg. Du var klar for å dø, men du kom tilbake til oss å vi fikk si farvel. den 29 Januar kom du hjem og du satt på en terrassestol og ventet på at noen kunne bære deg inn for du hadde ikke mer krefter. Heldigvis så fant pappa deg på terrassen. Vi to hadde lett hver dag opptil flere ganger til dagen. Vi var i skogen, rundt feltet og nede med skolen. Men vi hørte ingenting i fra deg. Etter noen dager hadde vi ikke håp vi trodde du var blitt påkjørt eller noe, men det var du ikke. Jeg var på skolen når du kom hjem. Jeg ble hentet og gikk rett bort til badet der du lå og var sikkert i sjokk og sliten. Jeg var med deg på badet en stund før jeg lot deg være alene. Til slutt så hadde du fått nok krefter til å komme deg inn i stuen. Og vi fant teppe og hadde matskål og vannskålen ved siden av. Du spiste og drakk ikke. Du ville men klarte det ikke. Når det var blitt kveld så begynte vi å vurdere om vi skulle ta deg med til dyrlegen for å sjekke deg siden du hadde ikke blitt bedre du hadde blitt verre. Mamma og pappa mente at vi kunne vente til i morgen tidlig, men jeg kunne se at du hadde det vondt så jeg sa vi måtte. Vi kjørte bort til Landen som hadde nattevakten. Han vi gikk til trodde det bare var halsbetennelse og ga deg vaksine og antibiotika. Og da skulle alt være bra igjen. Men det skjedde ikke du ble bare verre og verre og Torsdag den 31 Januar 2013 så var du blitt så dårlig at du mjauet og ville bare ut. Jeg tok deg med ut og holdt deg og prøvde å holde deg varm. Da visste vi at det var rett før dette vennskapet snart skulle ta slutt. Vi tok deg med til dyrlegen igjen. Og da sa han at det var leversvikt og det hadde utviklet seg så ekstremt at det var ikke verdt å prøve å redde deg! Han ga deg dobbel narkose sånn at du sovnet stille inn og ikke kunne kjenne noe smerte og bare slappe av. Jeg var ved siden av deg hele tiden helt til dyrlegen tok deg vekk inn på et rom og vi måtte gå ut. Eneste jeg husker var at du mjauet på det rommet som om du ikke ville være alene.

Mimmi Mimmi Mimmi Mimmi Mimmi IMG_1870

Uansett om du var vekke og kom tilbake så komme dette veldig brått for meg. Jeg fikk aldri vise hvor mye jeg er glad i deg og heller ikke fått sagt farvel. For jeg var i sjokk. Jeg kunne ikke skjønne at dette var slutten. Du var en katt som har fått opplevd alt med meg. Du har fått sitt utviklingen min, men nå var det over! Jeg savner deg ufattelig mye og dette er noe som sitter så langt inne og vondt at jeg går langt ned i tankene og følelsene tar over når jeg begynner å tenke på deg! For dette er så ekstemt sårbart for meg å miste en bestevenn, en søster!

 

JEG SAVNER DEG OG ER KJEMPE GLAD I DEG MIMMI! ❤

Min lille engel

Redd!

Jeg føler at jeg har blitt mer og mer redd for ting. Og jeg blir fortere redd nå enn det jeg var før. Kan hende at det er på grunn av alderen at jeg begynner å bli voksen og lærer ting hver dag. Men kan også være på grunn av det jeg går igjennom. For det er for det meste det jeg er redd for.

Jeg har vært redd for at foreldrene mine kom til å skille seg noe som skjedde til slutt. Men det forstod jeg når jeg opplevde ting selv og oppfattet at deres ekteskap ikke var noe bra. Det påvirket både meg og mamma noe ekstremt og gjorde oss slitne. Men dette var noe som på en måte ikke påvirket noe på meg på grunn av at jeg forstod at det ikke gikk lenger. Jeg følte meg ikke trist eller noe, men jeg følte glede noe som jeg i etterkant har følt at jeg har blitt mer ensom for tiden på grunn av at jeg er ofte lenge vekke i fra venner.

Noe av det som jeg er redd for nå er at jeg skal begynne med selvskading, ta selvmord og at mamma tar selvmord. Disse tingene kommer ganske ofte i tankene mine spesielt om kvelden når det er mørkt og det er helt stille. Ofte så gjør det sånn at jeg enten sover lite eller at jeg ligger i søvne og tenker på det. Og da våkner jeg alltid helt utslitt på grunn av at jeg ikke får REM søvnen min. Jeg får ikke kommet inn i drømmene og klarer ikke å sove i bølger. Dette gjør meg redd for at jeg ikke klarer å konsentrere meg på skolen og være med venner for det sliter sånt ut mentalt og på søvnen min at jeg ikke klarer å være med venner etter skolen. Jeg går ofte å legger og sover i et par timer deretter på pcen i en stund før jeg legger meg. Og dette er noe jeg ikke har lyst til å holde på med lenger. Jeg vil at soverommet skal være et sted jeg føler meg trygg og at jeg klarer å sove. Det er en av grunnene for at jeg har laget meg denne siden for å få ut følelser og ting sånn at jeg klarer å legge det vekk!

20140104-003224.jpg