Hvor blir hukommelsen av?

Det som sliter mest hos meg nå er ikke å være tom av følelser. Det er at jeg husker ingenting! Jeg har vært hos legen idag og nå skal hun fikse en psykolog til meg. Det var egentlig som forventet. Jeg fortalte henne om hukommelsen, hvordan den var blitt. Jeg husker ikke noe av det positive, som om alt er bare lukket. At jeg bare låser dør etter dør som inneholder minner som jeg har lyst til å huske. Jeg prøver og prøver å finne fram et postitivt minne. Noen ganger klarer jeg det, mens andre ganger er det overhode ikke mulig. Det føles ut som at bare sjelen min suges ut for jeg husker ikke den glade jeg lenger.

large-22

Jeg vet at jeg var smilende og veldig hjelpsom. Jeg brydde meg virkelig og brant veldig for å hjelpe andre og alle sier at det er det jeg passer til. Men så er det den psykiske delen om jeg kan klare det? Jeg har nå vært lærling noe som var veldig kjekt, men jeg fant meg egentlig aldri til rette. Det er noen positive sider og mange negative sider etter min mening.

Jeg har fått opplevd mye mer enn det andre unge mennesker får oppleve. Jlarge-24eg traff daglig på veldig syke mennesker, ofte dødelige. Jeg var rundt pasienter som var døende. Jeg syntes det var tungt å se på, men på den andre siden så følte jeg heller ingenting. Det føltes ut som det ikke var tøft nok for meg. Jeg knyttet meg også veldig fort til pasientene. Noe som ga dem mye tillit til meg og de fikk en trygghet. Jeg hadde en pasient som kom tilbake som hadde fått kreft. Vi kommer fra samme sted og er nærmest naboer uten at vi visste dette.  Vi sniakket veldig mye om alt om liv og død. Hvorfor skal ikke de få sjangse til å leve eller dø? Skal de ikke få ha rett om de vil dø eller ikke? Hvorfor får vi ikke en ny og bedre medisin opp mot kreft? Vi hadde mange spørsmål som vi prøvde å finne ut av. Og det som var så godt var at det bare var oss to. To ukjente personer som ble kjent på en helt annen måte enn som de fleste folk opplever. Vi har mange hemmeligheter om ting sammen og vi var veldig åpne og hadde en trygghet for hverandre. Og det er det som er så viktig når du jobber på sykehus. Det å kunne sitte seg ned og snakke med dem. Å vise at du er der og ikke bare sitte på pauserommet å bare vente på at noen skal ringe. Det er helt idiotisk!

Jeg fant aldri den tryggheten jeg trengte blant de ansatte. Vi hadde ikke like meninger om hvordan vi skal jobbe. Jeg vil bruke mest tid med pasienten å hjelpe dem mest mulig. Mens de hadde en rutine hvor de fikk pasientene opp og stelt, får i dem mat og deretter skal de ansatte ha en liten pause. Å sånn fortsetter det hver dag uansett hva. De er på en måte helt låst i en rutine jeg aldri kunne ha levd med. Jeg har rett og slett ønsket å slutte som lærling helt siden Oktober. Jeg turte ikke å si det til noen. Jeg har ikke lyst å vise at jeg har feilet i noe. Noe som alle har sagt at jeg mestrer, men det føler ikke jeg. Jeg trenger å komme large-23til jorden igjen å ha rutiner. Jeg trenger å skaffe meg trygge rammer og få styre livet mitt selv.

Det har vært mye som har skjedd som jeg fort blir irritert på. Men jeg kjenner per dags så er jeg ikke sterk nok til å stå oppreist for meg selv. Jeg trenger å finne ut om fremtiden, men også om barndommen. For jeg har så mange spørsmål om barndommen. Jeg må tørre å utfordre meg selv og kunne tåle at jeg tar feil og at jeg ikke alltid klarer å utføre det. Så jeg tror jeg kommer til å komme mer grundig om minnene senere. For det trenger jeg. Jeg trenger å ha det en plass hvor jeg kan sitte og se tilbake å få frisket opp minne litt. Og jeg vil beklage at jeg har et veldig rotete innlegg for tiden. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og starter plutselig med et helt annet tema sånn plutselig for jeg husker det ikke. Så jeg må bare ta det litt og litt om gangen. Så får vi se om det bedrer seg senere.

Advertisements

Mange tanker og legetime igjen

large-20Da var det enda en legetime. Det føles ut som det aldri tar slutt, men jeg trenger det. Det er rart å tenke at vi mennesker alltid trenger hjelp, uansett om vi ikke vil tro det. Men det er sant! Uansett hva det er så er det alltid noe du trenger hjelp til eller råd. Det finnes ikke en person som ikke har noen spørsmål i løpet av en dag. Men det er sånn vi mennesker er.

Men som sagt så skal jeg til legen i morgen igjen. Jeg har nå vært der hver uke siden desember. Og det var ikke før for 2 uker siden jeg brøt sammen og fortalte om det psykiske. Det var en utrolig vanskelig dag å fullføre. Jeg brøt sammen gang etter gang hele dagen. Jeg gråt hos legen, i et møte med en som er ansvarlig over meg, funksjonslederene på avdelingen, hjemme når jeg kom hjem og når jeg snakket med mamma senere på dagen. Jeg kjenner nå at jeg har blitt mer følsom enn det jeg har gjort før. Jeg sliter veldig med hukommelse og husker veldig lite om barndommen min. Og det meste er negativt som jeg skrev sist uke. Og jeg så på noen fotoalbum og bare begynte å bryte sammen. For jeg husket ikke noe av det. Jeg har for eksempel glemt helt ut at jeg har hatt 2 hamstere, 1 ørkenrotte og 2 kaniner. Jeg hadde også glemt helt ut hvordan oldemoren min så ut.large-21

Så jeg gruer meg veldig på hva timen kommer til å føre til. Sist uke var det helt greit for da følgte vi et skjema, men ellers var det ikke noe mer. Jeg er alltid redd for å fortelle om hvordan jeg har det. Det er så mye jeg har lyst å si, men jeg klarer det ikke. Jeg har en stemme som bare skyller alle tankene bort. Jeg fikk noen oppgaver sist uke som jeg ikke har klart å følge helt. Og jeg føler skyldfølelse på grunn av dette. For jeg vet at jeg kan klare det, men jeg klarer ikke å kontrollere den andre stemmen i hode.  Så jeg får se hvordan det vil gå i morgen. Jeg kan ikke begynne å tenke på hva jeg skal si eller hva vi kommer til å snakke om. For det hjelper ikke i det hele tatt. Men jeg trenger den kontrollen! Så min tanke nå er at jeg skal prøve å sove uten noen vonde tanker og bare være uforberedt til i morgen. Og oppdatere dere i morgen!

A question

IMG_4934Hello everyone! As you can see i’m not blogging that much anymore. I’m getting a lot of help right now about my hypothyreose and now i’m also getting help around my depression. So right now my life doesn’t work at all! But I will come back to that later on. But there is one thing that I want you guys to answer me. I’m planning on getting better on blogging, but i’m not able to blog everyday or many blogs in a week right now. So I want you to click on which day you want me to post.  So that I can have a time limit on which day and time i’m gonna post. So this is anonymous so just click on what day that you think it’s best.